3864: 1. Lofoten Avfallsselskap : Hvordan kan man få økt bevisstgjøring, og få holdnings- og adferdsendring relatert til husholdningens utslipp av plast?

3861: 5 IRIS : Hvordan kan vi identifisere og effektivt redusere mengden mikroplast i utslippsvann fra avfallsanlegg/industri

3875: 6 Bodø Kommune : Hvordan kan vi kartlegge plaststrømmene i kommunen, der vi også ser på verdikjedene til plast?

3864: I toalettet havner gjerne linser, q- tips og våtservietter, vann fra vaskemaskin, vasken på kjøkkenet og dusjen. Forøvrig skilles også medisiner, hormonprodukter, koffein fra kaffe og narkotika ut gjennom urinen og havner til slutt i havet, i store konsentrasjoner gjør de vel også skade på livet i havet?

Samtidig er mikroplast fra skubbkrem og tannkrem erstattet med naturlige produkter som kan brytes ned, det samme gjelder bomullspinnekjerner som er erstattet med papp. Det er gjennomført dovett-kampanjer regionalt og nasjonalt.

Hva slags type og hvilke mengder plast (og annet avfall) tilføres havet gjennom slam/kloakk i distriktene i Norge hvert år? HVIS dette medfører kritiske mengder må: 1) holdninger endres, 2) produkter endres og/eller 3) systemene som fanger dette opp forbedres/utbedres på en måte som gjør det praktisk gjennomførbart, ikke minst økonomisk. Og kan det være at noen av gjennomførte tiltak faktisk har virket?


3861: Iris Produksjon drifter i dag et avfallsanlegg ved Vikan utenfor Bodø, hvor vi mottar alle typer avfall som oppstår i både husholdninger, miljøtorg og næringsliv i Salten-regionen. Vi drifter et stort kompostanlegg og et stort deponi på anlegget, og har også store asfalterte flater for utendørs avfallsbehandling som fanger mye overvann når det regner.

Iris Produksjon har en visjon om å ha et «nullutslipps avfallsanlegg». Vi arbeider kontinuerlig med å kartlegge utslipp fra de ulike områdene med avfallshåndtering og å redusere disse.

Spesielt utslipp av tungmetaller, oljeforurensning og løst avfall har vi god kontroll på. Fra deponiet er det oppsamling av sigevann som ledes til eget renseanlegg før utslipp til hav, og fra områder med risiko for oljeforurensning går vann over oljeutskiller før det slippes ut.

Når det gjelder mikroplass og omfanget i avløpsvannet har Iris produksjon i dag hverken gode målinger for mye det dreier seg om eller metoder for å forhindre mikroplast til hav. Flere av prosessene i avfallshåndteringen består i nedknusing/separasjon av avfall. I tillegg er det stor trafikk av anleggsmaskiner og vogntog på anlegget. Derfor er det rimelig å anta at det skapes mikroplast som avløpsvannet fører med seg til havet


3875: Bodø kommune har som mål å bli en plastfri kommune, og ønsker derfor å få en oversikt over all plasten. Det meste samler vel Iris inn, men hvor kommer all plasten fra?

3864: 1. Lofoten Avfallsselskap : Hvordan kan man få økt bevisstgjøring, og få holdnings- og adferdsendring relatert til husholdningens utslipp av plast?

3861: 5 IRIS : Hvordan kan vi identifisere og effektivt redusere mengden mikroplast i utslippsvann fra avfallsanlegg/industri

3875: 6 Bodø Kommune : Hvordan kan vi kartlegge plaststrømmene i kommunen, der vi også ser på verdikjedene til plast?

3864: I toalettet havner gjerne linser, q- tips og våtservietter, vann fra vaskemaskin, vasken på kjøkkenet og dusjen. Forøvrig skilles også medisiner, hormonprodukter, koffein fra kaffe og narkotika ut gjennom urinen og havner til slutt i havet, i store konsentrasjoner gjør de vel også skade på livet i havet?

Samtidig er mikroplast fra skubbkrem og tannkrem erstattet med naturlige produkter som kan brytes ned, det samme gjelder bomullspinnekjerner som er erstattet med papp. Det er gjennomført dovett-kampanjer regionalt og nasjonalt.

Hva slags type og hvilke mengder plast (og annet avfall) tilføres havet gjennom slam/kloakk i distriktene i Norge hvert år? HVIS dette medfører kritiske mengder må: 1) holdninger endres, 2) produkter endres og/eller 3) systemene som fanger dette opp forbedres/utbedres på en måte som gjør det praktisk gjennomførbart, ikke minst økonomisk. Og kan det være at noen av gjennomførte tiltak faktisk har virket?


3861: Iris Produksjon drifter i dag et avfallsanlegg ved Vikan utenfor Bodø, hvor vi mottar alle typer avfall som oppstår i både husholdninger, miljøtorg og næringsliv i Salten-regionen. Vi drifter et stort kompostanlegg og et stort deponi på anlegget, og har også store asfalterte flater for utendørs avfallsbehandling som fanger mye overvann når det regner.

Iris Produksjon har en visjon om å ha et «nullutslipps avfallsanlegg». Vi arbeider kontinuerlig med å kartlegge utslipp fra de ulike områdene med avfallshåndtering og å redusere disse.

Spesielt utslipp av tungmetaller, oljeforurensning og løst avfall har vi god kontroll på. Fra deponiet er det oppsamling av sigevann som ledes til eget renseanlegg før utslipp til hav, og fra områder med risiko for oljeforurensning går vann over oljeutskiller før det slippes ut.

Når det gjelder mikroplass og omfanget i avløpsvannet har Iris produksjon i dag hverken gode målinger for mye det dreier seg om eller metoder for å forhindre mikroplast til hav. Flere av prosessene i avfallshåndteringen består i nedknusing/separasjon av avfall. I tillegg er det stor trafikk av anleggsmaskiner og vogntog på anlegget. Derfor er det rimelig å anta at det skapes mikroplast som avløpsvannet fører med seg til havet


3875: Bodø kommune har som mål å bli en plastfri kommune, og ønsker derfor å få en oversikt over all plasten. Det meste samler vel Iris inn, men hvor kommer all plasten fra?

3864: 1. Lofoten Avfallsselskap : Hvordan kan man få økt bevisstgjøring, og få holdnings- og adferdsendring relatert til husholdningens utslipp av plast?

3861: 5 IRIS : Hvordan kan vi identifisere og effektivt redusere mengden mikroplast i utslippsvann fra avfallsanlegg/industri

3875: 6 Bodø Kommune : Hvordan kan vi kartlegge plaststrømmene i kommunen, der vi også ser på verdikjedene til plast?

3864: I toalettet havner gjerne linser, q- tips og våtservietter, vann fra vaskemaskin, vasken på kjøkkenet og dusjen. Forøvrig skilles også medisiner, hormonprodukter, koffein fra kaffe og narkotika ut gjennom urinen og havner til slutt i havet, i store konsentrasjoner gjør de vel også skade på livet i havet?

Samtidig er mikroplast fra skubbkrem og tannkrem erstattet med naturlige produkter som kan brytes ned, det samme gjelder bomullspinnekjerner som er erstattet med papp. Det er gjennomført dovett-kampanjer regionalt og nasjonalt.

Hva slags type og hvilke mengder plast (og annet avfall) tilføres havet gjennom slam/kloakk i distriktene i Norge hvert år? HVIS dette medfører kritiske mengder må: 1) holdninger endres, 2) produkter endres og/eller 3) systemene som fanger dette opp forbedres/utbedres på en måte som gjør det praktisk gjennomførbart, ikke minst økonomisk. Og kan det være at noen av gjennomførte tiltak faktisk har virket?


3861: Iris Produksjon drifter i dag et avfallsanlegg ved Vikan utenfor Bodø, hvor vi mottar alle typer avfall som oppstår i både husholdninger, miljøtorg og næringsliv i Salten-regionen. Vi drifter et stort kompostanlegg og et stort deponi på anlegget, og har også store asfalterte flater for utendørs avfallsbehandling som fanger mye overvann når det regner.

Iris Produksjon har en visjon om å ha et «nullutslipps avfallsanlegg». Vi arbeider kontinuerlig med å kartlegge utslipp fra de ulike områdene med avfallshåndtering og å redusere disse.

Spesielt utslipp av tungmetaller, oljeforurensning og løst avfall har vi god kontroll på. Fra deponiet er det oppsamling av sigevann som ledes til eget renseanlegg før utslipp til hav, og fra områder med risiko for oljeforurensning går vann over oljeutskiller før det slippes ut.

Når det gjelder mikroplass og omfanget i avløpsvannet har Iris produksjon i dag hverken gode målinger for mye det dreier seg om eller metoder for å forhindre mikroplast til hav. Flere av prosessene i avfallshåndteringen består i nedknusing/separasjon av avfall. I tillegg er det stor trafikk av anleggsmaskiner og vogntog på anlegget. Derfor er det rimelig å anta at det skapes mikroplast som avløpsvannet fører med seg til havet


3875: Bodø kommune har som mål å bli en plastfri kommune, og ønsker derfor å få en oversikt over all plasten. Det meste samler vel Iris inn, men hvor kommer all plasten fra?

4. MRC : Er det mulig å utvikle en teknisk løsning, som kan kutte opp marint plastavfall? Dette er plast som leveres usortert, er skittent og består av ulike materialer.

Hvert år flyter mange tusen tonn søppel inn til land og blir liggende på strendene.



Det er snakk om hauger med usortert avfall (fiskeredskaper, som består av ulike materialer og ulike typer plast), og som oftest er avfallet skittent. Mye blir liggende på deponi, mens Bodø-bedriften NOFIR henter ut noe som sendes til de baltiske landene for gjenvinning.
Vi ønsker å finne fram til en maskin som kan kutte det ned, slik at det blir håndterbart. Det må være kraftige maskiner uten at avfallet setter seg fast (det fins utstyr som kan kutte opp avfallet, men der avfallet må sorteres i forkant. Dette er lite effektivt). Vanlig kverning er også umulig.
I dag må sortering, vasking mm skje manuelt. Det blir gjort i fattige land, men i Norge vil ikke dette være lønnsomt.
Tidligere var praksisen å kaste jord over plasten, men det er ikke lovlig i dag.

3869: 3a Salten Aqua: Hvilke tekniske-, design- og produksjonsmessige hensyn må gjennomføres for å bidra til at alle plastkomponenter kan nyttiggjøres på et høyere nivå i avfallspyramiden og sirkulært som et bedre alternativ til forbrenning og deponi.

3872: 3b Salten Aqua : Tilsvarende hvilke tekniske-, design- og produksjonsmessige løsninger må velges for å ytterlige redusere mikroplastutslipp eller hendelsesbaserte makro komponenter på avveie.

3869: Havbruksnæringen benytter plastkomponenter av mange ulike kvaliteter til spesielt i merdebasert matfiskproduksjon. I utgangspunktet er det etablert gode retur- og avfallsordninger for næringen, men likevel er det også plast på avveie i form av makro og mikroplast. Eksempelvis er det kvantifisert mikroplastutslipp fra fôrslanger som isolert sett er uønsket av både miljøhensyn og praktiske drift, men samtidig er dette en liten kilde sammenlignet med f.eks. slitasje av bildekk, maling, kunstgress og syntetiske klær. Større objekter kan gå tapt ved havari eller uvær som ikke kan forbygges med 100% sikkerhet.

3872: Havbruksnæringen benytter plastkomponenter av mange ulike kvaliteter til spesielt i merdebasert matfiskproduksjon. I utgangspunktet er det etablert gode retur- og avfallsordninger for næringen, men likevel er det også plast på avveie i form av makro og mikroplast. Eksempelvis er det kvantifisert mikroplastutslipp fra fôrslanger som isolert sett er uønsket av både miljøhensyn og praktiske drift, men samtidig er dette en liten kilde sammenlignet med f.eks. slitasje av bildekk, maling, kunstgress og syntetiske klær. Større objekter kan gå tapt ved havari eller uvær som ikke kan forbygges med 100% sikkerhet.